En gang i blant besøker du bloggen min. Da leser du ord for ord til du kommer til et innlegg du har sett før. Derfor vil jeg at øynene dine skal få noe spesielt å lese. Jeg vil at du skal stoppe opp og lese dette hver gang du føler at du trenger en oppmuntring. For det fortjener du mamma´n min. Jeg sier så ofte at jeg er glad i deg, men i dag vil jeg fortelle deg hvorfor du betyr så mye for meg. Jeg skal i hvertfall prøve, svart på hvitt.
Som liten bleiemisbruker med smokk i munnen trengte jeg deg. Og da var du der. Om jeg hadde behov for en klem fikk jeg det bestandig, og når jeg ikke trengte flere fikk jeg et par til. Når tårene har fosset har du vært min styrke, min trygghet, min tillit, min absolutt alt mellom himmel og jord. De gangene jeg har sittet med vanskelige spørsmål har du gitt meg enkle svar. Ærlige svar. Derfor har det blitt mange spørsmål og utallige dype samtaler.
Vi deler en fortid de fleste ikke kan kjenne seg igjen i. Det har ført til mye sorg og mye glede. Det har gjort oss sterkere og mere sammensveiset. Jeg kan være meg selv med deg mamma.
Men mest av alt er jeg så glad du tok det viktige valget for så mange år siden. Du ofret en stor del av din fremtid for min, og for det er jeg evig takknemmelig. Du er definisjonen på en mors udødelige kjærlighet, og jeg er stolt over å kalle deg mamma. Det finnes vel egentlig ikke nok ord i det norske språket som kan skildre hvor viktig du er for meg! Egentlig kan jeg vel bare si at du er en skjelden vare. Ingen kan tørke tårene mine som du. Du vet alltid når jeg trenger å høre stemmen din, og hver dag savner jeg deg. Du har gitt meg et liv jeg aldri ville valgt bort.
Jeg kom over et sitat en dag. Jeg husker jeg tenkte at det var noe jeg aldri måtte glemme, for det beskriver deg så godt:
"Dine armer er alltid åpne når jeg trenger en klem. Ditt hjerte forstår når jeg trenger en venn. Dine milde øyne er strenge når jeg trenger å lære. Din styrke og kjærlighet har ledet meg og gitt meg vinger så jeg kan fly."
Kjære mamma, jeg håper du vet at du er uerstattelig!
Camilla :)
Som liten bleiemisbruker med smokk i munnen trengte jeg deg. Og da var du der. Om jeg hadde behov for en klem fikk jeg det bestandig, og når jeg ikke trengte flere fikk jeg et par til. Når tårene har fosset har du vært min styrke, min trygghet, min tillit, min absolutt alt mellom himmel og jord. De gangene jeg har sittet med vanskelige spørsmål har du gitt meg enkle svar. Ærlige svar. Derfor har det blitt mange spørsmål og utallige dype samtaler.
Vi deler en fortid de fleste ikke kan kjenne seg igjen i. Det har ført til mye sorg og mye glede. Det har gjort oss sterkere og mere sammensveiset. Jeg kan være meg selv med deg mamma.
Men mest av alt er jeg så glad du tok det viktige valget for så mange år siden. Du ofret en stor del av din fremtid for min, og for det er jeg evig takknemmelig. Du er definisjonen på en mors udødelige kjærlighet, og jeg er stolt over å kalle deg mamma. Det finnes vel egentlig ikke nok ord i det norske språket som kan skildre hvor viktig du er for meg! Egentlig kan jeg vel bare si at du er en skjelden vare. Ingen kan tørke tårene mine som du. Du vet alltid når jeg trenger å høre stemmen din, og hver dag savner jeg deg. Du har gitt meg et liv jeg aldri ville valgt bort.
Jeg kom over et sitat en dag. Jeg husker jeg tenkte at det var noe jeg aldri måtte glemme, for det beskriver deg så godt:
"Dine armer er alltid åpne når jeg trenger en klem. Ditt hjerte forstår når jeg trenger en venn. Dine milde øyne er strenge når jeg trenger å lære. Din styrke og kjærlighet har ledet meg og gitt meg vinger så jeg kan fly."
Kjære mamma, jeg håper du vet at du er uerstattelig!
Camilla :)
Tårene trilla Camilla, ditta va nydelig! Heldige mammaen din, som he ei så vakker datter som du! <3
SvarSlettSå fint skrevet. Dette setter nok mammaen din veldig pris på:)
SvarSlettÅh, så nydelig!! Tror jeg er i paradis hvis Amalie noen gang skriver noe sånt til meg når ho blir stor :)
SvarSlett