I dag benket jeg meg ned ved siden av kollega-bestis på bakerste rad i Filmens Hus. Den nye, norske indiefilmen Bambieffekten rullet over lerretet for 35 bloggere og venner. Jeg må innrømme at det var en snodig opplevelse å ta innover meg at de to jentene dette handlet om skulle fullbyrde en pakt. En selvmordspakt.
Etter at rulletekstens hvite navn hadde nevnt alle, ble lyset skrudd på og jeg diltet ut av salen med den oppfatningen at jeg virkelig ikke likte hva jeg hadde sett. Filmen var så stille og så likegyldig morbid i all sin enkelhet at jeg ikke visste hva jeg skulle si.
Det var først da jeg satt i den folketomme t-banen på vei hjem at det gikk opp noen lys for meg. Filmen har noen geniale sider ved seg som er gjemt for det blotte øyet. Det krever litt gransking av sjelen og psyken for å like Bambieffekten og hva den egentlig repesenterer. I mine øyne tar denne indiefilmen opp flere samfunnstabuer. Den strider i mot menneskers behov for å fremstå slik samfunnet krever og åpner en dør bak den "perfekte" fasaden.
Jeg er mitt beste eksempel. Det kan hende at det er nettopp derfor jeg ble invitert til bloggernes pressevisning. Hver dag svelger jeg 100 mg med antidepressiva for å fylle mitt eget behov for sosialisering og pågangsmot. Medisinene gir meg den fasaden jeg ønsker å bli assosiert med og det får meg til å føle meg sterk. Jeg er akkurat den personen jeg ønsker å være, jeg har bare noen usynlige skavanker som jeg endelig kan tak i og formidle til meg selv uten å knekke på midten. Men for en tenåring vil noen samfunnstabuer kvele den stemmen som burde komme frem og spise seg innover til nok en gravstøtte blir dekket med lys og blomster.
Det er vondt å bli minnet om livets harde realitet og for folk flest er selvmordstanker langt fra hverdagskost. Men det er så viktig at slike tema ikke beholder tabustempelet. Livet handler ikke bare om den perfekte fasaden og klatingen opp statusstigen.
Bambieffekten kan være en port til åpenhet og forståelse om man ikke ser filmen med overfladiske øyne. Men det kan ta litt tid før den individuelle oppfatningen av budskapet når helt frem.
Vil du se Bambieffekten? Den har premiere på norske kinoer den 29. juli.
Takk til Feil Film for invitasjonen og takk til kollega-bestis som ble med meg.
Camilla :)
Jeg har lyst til å se den. I mine mørke perioder slet jeg med selvmordstanker, og en fantastisk venninne tok sitt eget liv for noen år sida. Har på en måte fått det fra begge kanter. Det bør utvilsomt snakkes mye om, for ho venninna mi var den mest sprudlende og energispredende solstråla jeg noen gang har møtt! Needless to say, den dagen jeg fikk høre at ho var død så var det som om alt falt fra hverandre. Hvorfor fikk hun ikke hjelp? Hvorfor visste jeg ikke at det sto så dårlig til??
SvarSlettHuff merker at jeg blir veldig nysgjerrig og samtidlig veldig redd for å se denne filmen.. Redd jeg vil kjenne meg for mye igjen i den. Men kanskje det er en grei påminnelse?
SvarSlettDen filmen trur ej må sjåast... Kanskje det skjer en dag, ken veit?
SvarSlett