Den fremtidige redaktør

Det er nesten litt i overkant ironisk at den fremtidige redaktøren ikke har tid til å skrive blogginnlegg. Dette som er min elskverdige hobby og flukt fra virkeligheten. Nå er det storsatsing på karriere og daglige sosiale høydepunkt. Seks overtidstimer er skviset inn på to dager sammen med lange telefonsamtaler over landegrensene, kveldsmiddager på Aker Brygge, hygge med gode venner og gamle kolleger. Jeg kan vel trygt konstantere at døgnets timer blir brukt effektivt og at søvn mer eller mindre er en mangelvare.

Jeg har så mange deadliner foran meg at kalenderen på iPhonen durer i ett kjør, og jo mer jeg planlegger, jo flere deadliner blir det og iPhonen hopper og spretter ustanselig. Det er meg i et nøtteskall. Jeg sitter så og si aldri i ro, og de få gangene jeg planter stumpen på en stol er det for å gjøre arbeid av betalt eller frivillig sort. Jeg har så høye ambisjoner, så mange ideer og så store forventninger til meg selv at jeg ikke vet hvilken ende jeg skal starte i. Er det noen som kjenner seg igjen?

Det vil jo si at medisinene jeg går på fungerer. For bare fem uker siden kunne jeg stirre ut i luften så lenge at salongbordet ble dekket med støv før jeg rakk å blunke, men nå er jeg i aktivitet enten fysisk eller psykisk hele tiden. Jeg føler meg som meg selv igjen, og det er så ufattelig deilig.

I morgen har jeg ingen store planer annet enn filmredigering, men det er noe jeg virkelig kan slappe av med. For jeg må jo passe på at jeg ikke kjører meg selv for hardt og går rett på veggen igjen.

Så med dette bildeløse innlegget skal jeg for første gang ta en liten bloggpause for å fokusere på fremtidige mål. Jeg vil ønske dere alle en herlig uke, så er jeg tilbake før dere vet ordet av det.

Camilla :)