Jeg har en følelse i kroppen jeg ikke kan unngå å legge merke til. Det er lykke jeg føler. Denne herlige følelsen overtar plassen til det mørke i sjelen og presser alt negativt til side. Det er en ren nytelse å se på fremtiden med håp og store forventninger. I dag er jeg min egen lykkes smed, og jeg smir som aldri før. Jeg former dagene mine til noe som kan minne om et fantastisk eventyr.
Endelig føler jeg at jeg har dratt meg igjennom den mørke tiden. Jeg har selvsagt følt en voldsom sorg den siste uken, men sorg og ulykkelighet er for meg to helt forskjellige ting. Dårlige dager er så godt som slettet fra følelsesregisteret.
Åhh, det er så mye jeg vil si, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å uttrykke den gleden jeg har i meg. Det er så nytt, så nå sitter jeg egentlig bare med et megaglis som vil føre til massive rynker.
Jeg vil være maksimalt sysselsatt de neste seks månedene på jobb. Og jeg klager ikke. Dette er noe jeg har arbeidet for, og denne gangen har blodslitet som fikk meg til å ta en bloggpause, blitt anerkjent og rost. Jeg har satt lista høyt, men jeg er overbevist om at jeg vil overgå mine egne forventninger med god margin.
Dillemmaet med høstens etterlengtede forandringer er at noe antagelig må ofres. Og det stikker litt i hjertet når jeg skriver dette, men bloggen blir nok offeret i denne situasjonen. Det har vært rart å ta dette oppgjøret med meg selv, men om noen få dager kommer jeg til å takke for meg og forlate bloggens verden.
Camilla :)
Endelig føler jeg at jeg har dratt meg igjennom den mørke tiden. Jeg har selvsagt følt en voldsom sorg den siste uken, men sorg og ulykkelighet er for meg to helt forskjellige ting. Dårlige dager er så godt som slettet fra følelsesregisteret.
Åhh, det er så mye jeg vil si, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal klare å uttrykke den gleden jeg har i meg. Det er så nytt, så nå sitter jeg egentlig bare med et megaglis som vil føre til massive rynker.
Jeg vil være maksimalt sysselsatt de neste seks månedene på jobb. Og jeg klager ikke. Dette er noe jeg har arbeidet for, og denne gangen har blodslitet som fikk meg til å ta en bloggpause, blitt anerkjent og rost. Jeg har satt lista høyt, men jeg er overbevist om at jeg vil overgå mine egne forventninger med god margin.
Dillemmaet med høstens etterlengtede forandringer er at noe antagelig må ofres. Og det stikker litt i hjertet når jeg skriver dette, men bloggen blir nok offeret i denne situasjonen. Det har vært rart å ta dette oppgjøret med meg selv, men om noen få dager kommer jeg til å takke for meg og forlate bloggens verden.
Camilla :)
Hurra for lykken!! Men så ufattelig trist at du forlater bloggverden! *sukk* Hvert innlegg er jo en glede å lese! Kommer til å savne bloggen din masse!
SvarSlettLykke er jo den herligste følelsen i verden, skikkelig lykke kjennes ikke hver dag så derfor blir den ekstra herlig når den først kommer. Morsomt at det egentlig er så mye forskjellig som kan skape den og at det egentlig ikke trenger å være så mye som skal til. Nyt det!!
SvarSlett